Tanker om Hamsun og selve opplegget

Vel, gutter og jenter, da er tiden inne for å avslutte perioden med opptak, rolle besetninger og photo story'er... (forresten, skulle jeg skrive på nynorsk eller bokmål?)

Det har vært en interessant tid, med muligheter for nytenkning og litt mer frihet. Det har vært deilig å gjort noe annet enn å se i den tørre norsk boka, istedenfor å lese om norsk litteratur historie fra 1900 til 1950 (ja, faktisk så er det like tørt som det høres ut som... derfor jeg syns det var bra med en avveksling, variert måte å lære ting på.)

Det er ikke den teksten du setter deg ned med en kald høstkveld, med en kald fanta og spaghetti for å skikkelig kose deg (da velger du den nyeste boken til Harlan Coben, "Hold tett" - fantastisk bok, noe av den beste krimmen jeg noengang har lest!)

Jeg føler jeg har lært mye om Hamsun i løpet av perioden. Mannen er genial, den eneste grunnen til at han ikke blir omtalt i samme åndedrag som Ibsen, Bjørnson, Kielland og Lie er pga hans noe underlige nazi vennlige innstilling. For i det store utland er Hamsun minst like kjent, om ikke mer kjent enn både Kielland og Lie til sammen. Hans tanker om den menneskelige psyken, de mentale sperrene og beslutningene vi gjør som et resultat av tankevirksomhet er oppsiktsvekkende. Jeg vil heller lese Hamsun sine verk enn Lie, hvem bryr seg egentlig om bondelandet når man kan utforske noe forskere den dag idag grubler på - hjernen...
Mennesket.

Knut Hamsun kunne gjerne blitt byttet inkludert i det gode selskap, han er så god - holde han utenfor pga litt merkverdig politisk ståsted blir for dumt. Ihvertfall når kultur mannen Hamsun har bidratt så mye for både Norge og verden både i samtiden og ettertiden...